Det er trist å si det, sittende her iført klubbtrøya til laget mitt, og sykkelbukse, at jeg ønsker sykkelsporten nedenom og hjem…Ikke selve syklinga. Syklinga er fin. Tildels også grenen Terrengsykling (som jeg hovedsakelig driver med). Og bare for å luke ut dritten av det nærmeste beddet først: Fleredagersritt innen terrengsykling begynner å bli populært. Derfor.

Det store problemet er Landeveissyklinga…Til hælvette med den!! Hvem faen fikk ideen om å la månedslange ritt være det gjeveste?? Så…du skal være på topp mer eller mindre hver eneste dag…om du har tatt deg helt ut den ene dagen, må du være restituert til minimum å henge med gruppa dagen etter også. Dette er på grensa til umenneskelig, og for å være umenneskelig, kan du ikke være menneske…for å sette det på spissen.

Jeg ønsker meg 3 år helt uten giroen, touren og det der spania rundt eller hva i helvette det heter. Sporten min er bygd opp av dop, og de prøver å kjempe mot dopet uten å ta seg av grunnen. Hvis dette skal være et ritt for eliten, så skjønner jeg jævla lite av hvorfor noen hundre får lov til å stille til start. Fram til de tar tak i konkuransenes oppsett, vil det med få unntak alltid være de lagene med de beste legene som hevder seg.

Sykling er det morsomste jeg vet. For meg var selve syklinga medisin. For meg er det den ultimate blandinga av fysisk trening og psykisk mestring. For all del, opplev det samme som meg, få et sunnt liv med mange gleder. Bare boykott de der idiotene i tour de france…makan til pakk!!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har så mye som hele verden drømmer om. Jeg bor for meg selv, jeg hadde en startlønn i jobben min som er over snittet av hva norske arbeidende tjener.

Men jeg har ikke hatt et stabilt liv på noen år. Først var det den jævla angsten. Så ble jeg ferdig utdannet, og viste ikke engang om jeg skulle jobbe i norge eller utlandet, og iallefall ikke hvordan by. Så flytta jeg, så flytta jeg en gang til, så mista jeg jobben, så fikk jeg ny jobb. Nå får jeg kansje tilbake den gamle jobben igjen. Nå er jeg hodestups forelska i ei dame jeg ikke kan få.

Jeg vet ikke om jeg vil bo der jeg bor. Jeg vet ikke om jeg vil ha den jobben jeg har. Jeg vet ikke om jeg vil ha den dama jeg er forelska i.

Stabilt liv ønskes kjøpt.  Økonomisk pris intet problem.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jess, det gjør jeg virkelig.

I mitt forrige innlegg skrev jeg om januar, hvor jeg bruke all min energi på å finne meg en plass å bo. Så fann jeg en plass, og var overlykkelig.

3 uker senere ble jeg permitert.

Skal bli spennende å se om dagpengene rekker til husleia. Skal bli spennende å se om NAV Oslo har fått opp dampen.

Jeg gleder meg til 2010…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Og dermed var jeg  tilstrekkelig gjennom hinderløypa  What a fucking wild ride!

Starten på dette året kan oppsumeres ved hjelp av strofer fra så mange sanger fra så mange artister

“Be careful what you wish for friend
Because I’ve been to hell and now I’m back again ” – I feel alright av Steve Earle

Jeg ønska meg en nedtur. Etter et år helt på toppen i 2008 trengte jeg det. Få beina ned på bakken. Kristen blir jeg aldri, men troen på skjebnen begynner å plante frø i meg.

Datoen er vel omtrent 7. Januar, og unge lovende dopapiret kommer tilbake til Oslo etter en lang juleferie. For lang, men det er en annen historie. Hybelen jeg ordna meg i november kjennes trangere og mer ensom enn noeng gang. Spontant kaster jeg hybelen ut på finn.no. Rusa på medvind regner jeg med å ha ny plass å bo innen helga er omme.

Og så var hælvette i gang.

gikk på 2 visninger, regna med å få en av de, så jeg droppa en 3. Negativt negativt. Gikk på 4 til, Negativt negativt negativt negativt. 2 uker til flyttedato. Gikk på flere visninger. Negativt. 1 uke igjen. Fortsatt håpet. Stoltheten og en dalende, men eksisterende selvtillit gjør at nødløsninger ikke blir vurdert seriøst. Alle visningene ser ut til å gå helt etter boka, jeg brillierer som jeg har gjort det siste året. I samtlige kollektiv med damer i hadde jeg alle smilende og flirende etter 5 minutter, og fortsatt etter en halvtime. Men gang på gang: “vi fann ut at vi ville ha inn ei jente istedenfor”…”viser seg at ei venninde vil flytte inn med oss”…og den intetsigende linja bak: “men ønsker deg lykke til videre i jakten på hybel”

Helga kom, og jeg opplevde en depresjon jeg ikke hadde hatt siden angsten hadde sitt sterkeste grep på meg. Pakka allt jeg eide, og fikk lagre det midlertidig på loftet der jeg flytta ut. Tok med meg en bag, og flytta til en onkel for et par dager…så videre til en kompis i nok et par dager.

Så beit jeg i det: Fann en leilighet, ikke hybel,visning på tirsdag og flytta for meg selv på onsdag.

Dette kunne vært en happy ending, men neida.

Flyttelasset sto fortsatt på den gamle plassen. Jeg hadde ingen seng. Jeg hadde kjøpt meg en feltseng, militær type, men neida. Jeg fann ut at jeg fikk alergi av ennten den eller soveposen, som ga kløende utslett over hele kroppen. Jeg heiv både seng og sovepose på verandaen for natten. Som sagt så hadde jeg ingenting, og altså da ingen alternative plasser å sove. Så med kroppen full av utslett, måtte jeg prøve å sove direkte på gulvet. Den værste natta jeg har hatt på flere år.

Legebesøk og allergipille: fix.

Og nå begynner den happy endinga. 1 måned etter at marerittet starta. Fikk hjelp med hele flyttelasset bortsett fra senga. Som en siste anstrengelse for å vise at jeg har lært, henta jeg senga på den vanskelige måten frivillig. På en slik 2-hjula lagertralle dro jeg den alene fra lagring og hjem, gjennom snøen og opp trappa, helt uten hjelp.

Jeg smiler nå. Jeg smilte til ei dame på toget i dag også. Hun smilte tilbake.

Man må ha en tur på bunnen for å nyte oppturene. Ikke engang tanken på å være alene på valentinsdagen knekker meg. En hinderløype kan være noe dritt underveis, tester kroppen fysisk og psykisk, men man er stolt etterpå.

“I walk along the lonely road
My back is strong, girl
I carry the load
All the grinding time I pay the debt that’s owed
I walk along the lonely road” – sang av Everlast

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Livsstilsprogrammer som inneholder tips om hvordan man skal leve et bedre liv kryr det av på tv for tiden. Og jeg er heldig, jeg trener masse omtrent 8 måneder i året, fra de første bare flekkene viser seg i skogen, til stiene blir hvite om vinteren. Jeg er derfor en relativt sunn kropp over halve året.

 Men jeg trenger hjelp med kostholdet. Jeg lager mat selv, og trives på kjøkkenet, men ender meget ofte opp med å lage noe usunnt, både fordi jeg ofte er sliten etter jobb, og fordi usunn mat rett og slett er god. 

 Når jeg leser artikler av erneringskokker, presenterer de ofte det de selv velger å kalle "kjapp og lettvint mat". Problemet med disse, er at selv om de av og til ikke inneholder så vanvittig mange ingredienser, er det ofte veldig sære ingredienser. Ingredienser som en normal person ofte bare klarer å anvende til akkurat den retten. Jeg er singel, og lager bare mat til meg selv. Skulle jeg kjøpt alle de ingrediensene, hadde jeg måtte kaste mat annenhver dag.

SÅ: Er det noen som kan anbefale sunne middagsretter som består av mer eller mindre alminnelige råvarer? Eventuellt som består av noe som har lang holdbarhetstid eller kan fryses ned? Gjerne noe som er enkelt å lage? Og ikke minst: som er godt nok til at man lager det av fri vilje, ikke på grunn av dårlig samvittighet?

  Jeg skal delta i 5-10 sykkelritt gjennom sommeren, og trenger virkelig å legge grunnlaget på flere steder enn på SATS!

På forhånd takk:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Send ham en mail, og fortell ham hvor han kan stappe "landet" sitt

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jævla idioter! Israel!

Fy faen!! Hva i hælvette er det de driver med???

I 1947 ble FN’s største tabbe gjort, nemlig å godkjenne staten Israel.

Nå ser man resultatet. 

Og hører jeg en jævla jøde som nevner holocaust nå, blir jeg forbanna!!

Holocaust var veldig veldig synd, men det er faenmeg 60 år siden. Klassisk kommentar hver jævla gang israel bomber noen.. "jammen husker dere ikke hollocaust"… Den er faenmeg oppbrukt!! Det går ikke ann å bruke hollocaust-kortet for å forsvare den terrorismen Israel driver med.

For ordens skyld: pm_eng@pmo.gov.il er mailadressa til den israelske statsministerens kontor. Send en mail du også, og fortell hva du synes om terrorismen dette jævla møkkalandet driver med!

Skal til byen å handle palestinaskjerf i morra…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tror jeg fann oppskriften på det gode liv her om dagen.

For jeg trives jo, har det helt topp om jeg skal få sagt det selv. Sitter å tenker tilbake på året som har gått, og hva som gjorde det til året over alle år. 

 Og det som slår meg er at året tross allt har inneholdt en hel del dritt. Gjort mange feil. Sagt feil ting til damer, levd i usikkerhet, og selvfølgelig den forbanna irriterende angsten. Kaldsvettinga på flyplasser og den intense svimmelheten på fly som jeg plutselig ble offer for midtveis i året.

Samtidig så har jeg havna i jobb, sjarmert en drøss med damer, fått gleden av å tilbakelegge flere hundre mil på sykkel.

Konklusjonen min er enkel: Det som har gjort livet mitt topp, er at jeg har opplevd nedturer som har gjort meg mer taknemmlig for alle oppturene. For å sette pris på å bli forsøkt sjekka opp av ei dame, må man ha blitt avvist av noen damer på veien. Jeg søkte på 30 jobber, og fikk avslag fra 9/10, men den jeg fikk, var den beste.

 Tviler på at det er noen sensasjonell konklusjon, men likevell..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er utrolig taknemmelig. Det siste året har vært en drøm, bare på ordentlig. Jeg har hatt det så fantastisk bra! Enn det, blitt ferdigutdanna, fått meg jobb i et bra firma med bra folk, med bra lønn. Det siste halve året har ikke penger vært et problem i det heletatt nesten. Smigrende mange damer blir interisert i meg etter noen minutters prat. Jeg føler meg populær. Jeg har ennå ikke dame, og gidder heller ikke stresse med det. Det som skjer det skjer. Jeg bor i en ny by (oslo), og har bare møtt smil. Jeg har blitt kjennt med verdens vakreste dame (som selvfølgelig ikke bor i rett by), og jeg har gjort det jeg elsker, sykle i skogen, 4-12 timer i uka så lenge det har vært bart.

Mange har nyttårsforsetter. Jeg har bare en drøm om at det livet jeg lever nå ikke skal slutte. Skulle livet mitt blitt bedre nå, må det komme ei prinsesse inn i livet. 

Takk til alle bidragsytere, om du er dama i kassa på butikken som smiler når jeg handler, eller om du er blant mine beste venner: takk! dere er faenmeg best!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kjære damer, med mindre dere virkelig har noe der som klarer å holde det oppe så ser det egentlig ikke så bra ut. For mange blir slikt noe som bare snører sammen brystene til noe som ikke er sexy i det heletatt. Ikke kvel fordelene! stropper kan være både sexy og elegant!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende